Gjesteinnlegg: det er greit å ha litt fett på magen

Dette innlegget er en type gjesteinnlegg. Søstra mi, Dorthe, skrev denne teksten til bokmålstentamen i år og etter å ha lest teksten ville jeg poste den på bloggen min, noe jeg var så heldig å få lov til å gjøre! Jeg vet teksten er litt lang, men den er verdt å lese. 

I dagens samfunn har det blitt sik at uansett hvor du befinner deg og hva du gjør, omså du bare vil slappe av med nettavisen blir du overeksponert for modeller med tynne, markerte kropper, en helt perfekt brunfarge og et forførerisk blikk. Det er dette som har blitt idealet, det er dette jenter og gutter helt nede fra 10-årsalderen streber etter. Dette fører til at flere og flere får dårlig selvtillit og flere unge mennesker får spiseforstyrrelser nå enn noen gang før.



Det nærmer seg sommer med stormskritt, og det betyr fulle treningssentre og tomme butikkhyller der det en gang stod cottage cheese. Det er visstnok blitt en trend å slanke seg før sommeren, eller å slanke seg generelt. Det å komme på stranda uten en markert mage og en spretten rumpe, eller «sommerkroppen 2013» som det så pent kalles er uhørt. I dag er det nemlig slik at man skal grue seg til å gå i bikini om sommeren helt fra det sekundet man ringer inn det nye året. Jenter og gutter med helt normale, flotte kropper står og vurderer seg selv opp og ned, foran og bak før sommeren kommer. «Det var kanskje ikke så veldig lurt å spise den posen med potetchips forrige uke?» tenker kanskje en. Vi er generasjonen som bryter ned vår egen selvtillit sakte men sikkert, den generasjonen der å telle kalorier og å leve helt etter sunnhetsboka er viktigere enn noe annet.

Samtidig som dette slankesirkuset foregår og vi konstant blir fortalt at vi må se sånn og sånn ut er det også et stort fokus på å fremme enkeltindividet som noe unikt, å få frem at alle er forskjellig og like mye verdt uansett hvordan de ser ut og hvordan de velger å kle seg. Si meg, hvor er logikken i alt dette? Unge mennesker i dag blir som en psykisk kasteball. Vi blir fortalt det ene, og så det andre, og uansett hva man gjør er det på en eller annen måte feil.

Mat skal nytes og mat og drikke er viktig for å kunne overleve. Ingen overlever uten det, så det er en selvfølge at vi skal spise, men for noen er mat blitt ens verste fiende. For noen blir det så tøft å se seg selv i speilet uten klær at de nesten slutter å spise. Vi sammenlikner oss selv med andre rundt og og opp mot det vi ser på TV-skjermen, i blogger og i blader, og om vi ikke når opp til idealet tærer det på selvtilliten vår, og bryter den til slutt helt ned. Men det veldig få tenker på i det sekundet de scroller nedover en blogg er at bloggeren viser oss bare den delen av livet de ønsker at vi skal se. Det sier seg selv at de mye heller viser oss kylling ? og pestosalaten de spiste til lunsj enn den 200 grams sjokoladeplata de kasta seg over det sekundet de kom hjem fra skolen. Og når det kommer til modeller som så pent vises fram i blader, på tv og på diverse nettsider er det enda færre som tenker på at det bare er om lag 3% av verdens befolkning som ser ut som idealet, og i tillegg til dette er alt av bilder vi ser i disse mediekanalene redigert og retusjert til det ugjenkjennelige i flere timer av eksperter. All appelsinhuden er borte sammen med kvisene, porene og den tørre huden. Man kan trygt si at det vi ser er ikke virkelig!



Når ungdommer konstant blir «matet» med hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal kle oss og hvordan vi skal være er det ikke rart at det florerer av tilfeller av ungdommer med dårlig selvtillit. Vi blir egentlig konstant fortalt at vi ikke er bra nok, for deretter å få tips om hvordan vi kan forbedre oss selv. Det sies at etter å ha slanket seg er du fortsatt deg selv, men bare i en bedre versjon. Det sitatet forteller oss jo direkte at vi ikke er bra nok som vi er, at vi må slanke oss for å bli bedre. Er det slik at vi skal bli til en gjeng usikre mennesker som går med hodet holdt ned mot bakken fordi vi er så usikre på oss selv at vi ikke takler tanken på at andre skal se på oss?

Samtidig som vi blir bombardert med alt dette stoffet om hvor tynne vi må være osv syter diverse medier over at det er alt for stort kroppspress blant unge mennesker i dag. Snakk om selvmotsigelser. Det er veldig lett som ungdom å bli fortvilet midt oppi alt dette snakket om at vi må være oss selv, den vi er født som, og samtidig er det helt ekstremt viktig at alle og en hver er tynn og perfekt.

Er det ikke snart på tide at en stikker fingeren i jorda og publiserer en saklig tekst rett fra hjertet om hvordan en kan få bedre selvtillit, hvordan en kan godta seg selv slik en er, om hvordan alt vi ser gjennom media ikke er ekte og at det er en minimal del av verdens befolkning som faktisk ser ut slik som idealet forteller oss at vi skal se ut? Er det ikke snart på tide at noen forteller oss at det er helt greit å ha litt fett på magen? At alle er født helt forskjellig og at det blir feil å sammenlikne seg med andre? For vi er forskjellig, og slik skal det nemlig være, det er det som definerer oss som mennesker. Det er de tingene som gjør oss forskjellig fra hverandre som gjør oss mennesker så fantastiske. Når skal vi begynne å forstå at lykken er så mye mer enn lav fettprosent og størrelse XS i klær? Kan noen fortelle meg om vi noen gang skal innse det og faktisk kunne heve hodet og fortelle verden at vi er stolt over oss selv, uavhengig av om vi er tykk, tynn, bred eller smal?

Én kommentar

Ane Karene

22.06.2013 kl.19:56

Veldig bra skrevet!:D

Skriv en ny kommentar

Marthe Aslaksen

14, Tana

Velkommen til min blogg! Jeg heter da Marthe Aslaksen og kommer fra en liten plass kalt Tana. På denne bloggen kommer jeg til å blogge om hverdagen min og litt forskjellig! Håper du liker bloggen min og stikker innom igjen!

Kategorier

Arkiv

hits